ALI Muse: Liv Irèn Bratterud

An Interview with Livirén Bratterud

Namra Saleem

Livirén Bratterud vil ikke at folk skal føle seg utenfor. I håp om å skape mer åpenhet og raushet i samfunnet lager hun dokumentarfilmer om stigmatiserte grupper.

«ALI muse» er en portrettserie hvor vi møter inspirerende mennesker som bruker stemmen sin til noe viktig. En av disse er filmskaper Livirén som slo gjennom med dokumentaren «Tung jakke». Den handler om 32 år gamle Jonas som har levd i flere år med diagnosen bipolar type 2. Etter mange år med samtaleterapi og medisinering bestemmer han seg for å reise til Egypt for å gå ut av komfortsonen og utfordre sin sosiale angst. «Tung jakke» fikk stor oppmerksomhet da den kom ut i 2016. Det gjorde Livirén også da det kom frem at hun også har bipolar lidelse, en diagnose hun hadde holdt skjult i 15 år.

 

Hva var det som gjorde at du gikk ut med din egen historie?

Jeg ble veldig inspirert av hovedkarakteren selv og de andre som var med i filmen og deres åpenhet. Det bidro til at jeg også turte å være åpen. Alle disse menneskene hadde lagt sjelen sin i mine hender med å fortelle sin historie og stolte på at jeg skulle lage noe bra ut av det de hadde sagt... Jeg følte litt at jeg måtte, men også at jeg ville prøve å tørre å ta sjansen og se ”hva skjer nå?”. Men, det føltes litt som å hoppe utfor et stup lissom, det gjorde det.

Hva skjedde da du hoppa utfor det stupet?

Det var mange reaksjoner. Og det ble flere artikler og nyhetssaker, blant annet ble det en stor sak på NRK, så jeg fikk veldig mange meldinger og mailer fra hele landet, mest positivt da. Men selv om det var veldig mye overveldende positivt så var det allikevel tøft. Jeg måtte jobbe litt med å legge om identiteten min, for jeg har brukt så veldig mye energi på å holde det skjult.

Hva mener du med at du måtte legge om identiteten din?

Jeg har måttet bygge det inn i identiteten at nå skal jeg plutselig være åpen om dette og potensielt sett bli kalt hun bipolare filmskaperen, hehe, og det er ikke noe jeg i syns er så veldig kult. Jeg har jo lyst til at folk skal se det jeg lager fordi de syns filmene mine er bra. Men samtidig, hvis den faktoren kan bidra til at flere mennesker opplever trøst av det jeg lager, så kan det jo være en positiv ting.

Du lager ofte filmer om stigmatiserte grupper som det er knytta mye fordommer rundt, for eksempel innen psykisk helse, rusomsorg og kriminelle miljøer, hva er det du vil oppnå ved å fortelle disse historiene?

Jeg har selv kjent på det å føle meg utenfor samfunnet, med mine tanker og følelser, at jeg er annerledes. Det er veldig vondt og jeg har ikke lyst til at folk skal gå rundt og føle seg så utenfor. Så hvis jeg kan være med å bidra til at de føler seg litt mer inkludert og en del av et fellesskap, så vil jeg det. Vi mennesker er jo flokkdyr, vi trenger å føle oss akseptert og elsket av flokken. Det kan være vanskelig for et lite menneske å få til det alene... Jeg vil bruke stemmen min til å bidra til at flere type mennesker kan føle seg elsket og akseptert i samfunnet vårt, at det kan bli plass til litt fler.

Hva slags prosjekter holder du på med nå, da?

Jeg jobber med min første kinofilm, en feature dokumentar. Jeg kan ikke si så mye om den enda, annet enn at den handler om medias makt i samfunnet, medias ansvar og hvordan media både kan ødelegge et menneske og dets families liv i løpet av kort tid, men også reise et menneske opp.

Så spennende!

I tillegg har jeg delt regi på en TV-serie i utvikling, som handler om fem unge pårørende enten til noen med alvorlig psykisk eller alvorlig fysisk sykdom. Begge prosjekter er hos Medieoperatørene. Ved siden av reiser jeg rundt og holder foredrag, ofte kombinert med film jeg har laget. Målet er å skape flere plattformer der det blir naturlig å snakke åpent sammen. Det er utrolig fint å få lov til å møte så mange ulike typer mennesker på denne måten, som deler sine tanker og følelser.

5 kjappe

Stjernetegn:Fiskene

Inspirasjonskilder: Billedspråkmessig vil jeg vel si Jim Jarmusch. Jeg liker den stille roen han har i bildene.

Favorittlåt: Oi, akkurat nå kanskje Marble House med The Knife. Den er så mystisk og gir meg veldig mange rare tanker. Så jeg må passe på å sette den på når jeg ikke er ustabil, haha, nei, jeg elsker beatsene og får lyst til å danse.

Beste barndomsminne: Da jeg fikk mitt eget tre på hytta. Vi er jo ni barn, så det skal litt til å gi bort ni trær, men pappa gav et tre til hver av oss barna. Så det var veldig stas å ha noe eget, jeg kunne gjøre hva jeg ville med det treet.

Mest unyttige skill:Jeg kan trikse ganske mye med tyggis og blåse mange forskjellige bobler innover og utover.

 

 

 

 

Namra Saleem er skribent, samfunnsdebattant og spiller i bandet FLTY BRGR GRL. Hun elsker sukkerspinn, palmetrær og riot grrrls og klarer ikke å holde kjeft om urettferdighet. Namra finnes på Twitter og Instagram som @thenam.

 

 

 


Share this post